Skjærgårdsliv er en dramatisk og gåtefull historie fra idylliske Drøbak i 1909.
​Søstrene Josefine og Martine kommer for å bo hos tante Tulla etter å ha blitt foreldreløse. I strandhotellet ved siden av tantens hus er det et rom som ikke leies ut til gjester. Her ble nemlig en kvinne brutalt drept, og det blir sagt at kvinnene som går inn på rom 11, aldri kommer ut igjen ... Her kommer de nærmere sannheten om morens død, og oppdager at småbyidyllen bare finnes på overflaten ...

Første bok ble lansert i 2012, og serien ble på 50 bøker. Utgitt av Cappelen Damm og illustert av Eline Myklebust Madsen. 
 Prøveles det første kapittelet i serien her.
Kjære leser.

Det sies at Drøbak er byen der solen aldri går ned. Jeg fant i hvert fall mitt paradis da jeg flyttet hit i 1997. Her kan man sitte vedfjorden, se på båene som tøffer forbi og solen som speiler seg i den glitrende vannflaten. Det finnes en park i denne byen som heter Badeparken, som snor seg langs fjorden, fra øst til vest. På disse siene har folk gått i hundrevis av år, og på bergene ovenfor fjorden har det til alle tider sittet mennesker og sett utover sjøen. 

Drøbak både var og er en bade- og kunstnerby. Hit strømmet det folk som ville ut av hovedstaden om sommeren. Fullastede dampbåter la til i Drøbak med velstående feriegjester fra Kristiania. I 1902 åpnet Drøbaks Varmebad, med medisinske behandlinger og annen avansert luksus.

Historie har alltid fascinert meg, og det var det faget, etter norsk, jeg likte best på skolen. Historien om Josefine og de andre i Skjærgårdsliv er min egen. Jeg har også tatt meg visse kunstneriske friheter. Drøbak Strandhotell finnes blant annet ikke i virkeligheten. Hotellet har fått plass i Badeparken, oppe i skråningen og med vid utsikt over fjorden og mot Oscarsborg. Jeg har også døpt om Niels Carlsens gate til Strandgata. Biels Carlsen var en rik seilskutereder som levde på 1700-tallet, og sammen med familien sin forærte han Drøbak den vakre kirken som ligger ved Badeparken nede i sentrum av byen. 

Jeg håper Skjærgårdsliv vil gi deg like mye glede og underholdning som det var for meg å skrive den. Jeg ønsker deg en hyggelig lesning!

​Beste hilsen fra Jeanette Semb. 

Bok 1 - Strandhotellet

Søstrene Josefine og Martine flytter til tante Tulla etter å ha blitt foreldreløse. Ved siden av tantens hus ligger Drøbak Strandhotell, som imponerer i sin storslagenhet. I hotellet er det et rom som aldri leies ut til gjester. Her ble nemlig en kvinne brutalt drept, og det blir sagt at kvinnene som går inn på rom 11, aldri kommer ut igjen …
– Er det hotellet? spurte Josefine og pekte. Hun hadde snudd seg og fått øye på den store, hvite bygningen som lå så majestetisk til, og med en hage som strakte seg nesten hele veien ned til fjorden.
– Så vakkert det er, sa Martine med beundring i stemmen.
– Det spøker der, kom det plutselig fra Aksel. – Det er en kvinne som går igjen.

Bok 2 - Kvinnen i vinduet

Josefine og Martine har funnet en trygg havn hos tante Tulla, men vissheten om at moren deres døde for en ukjent morders hånd og at saken for lengst er henlagt, gjør Josefine som besatt av å finne ut hvem som sto bak. Dessverre er ledetrådene få, og lokalsamfunnet ser nærmest ut til å ha lagt lokk over saken.

​Med ett gikk det kaldt nedover ryggen hennes, da hun innså hva de røde flekkene var. Hun stirret på det mørkerøde på kjolens brystparti, og hendene som holdt kjolen, begynte å skjelve. Det var blodflekker, det kunne ikke være noe annet.
– Gode gud! sa Josefine ut i luften. Var dette den kjolen moren hadde hatt på seg da hun ble drept?

Bok 3 - Forbudt lykke

 mma lengter så fryktelig etter Brage, men fordi moren ikke anser ham som et godt nok gifte for henne, levnes det lite håp om fremtidig felles lykke. Og Ada er kjent for å bruke de
midler som trengs for å få viljen sin …
Tilværelsen som utstøtt alenemor blir mer og mer uutholdelig for Anna. Ikke minst skyldes det de forferdelige betingelsene for leien av leiligheten i Kroketønna. Men da
klippen hennes i livet, moren Liv, plutselig blir borte, går det fra ille til verre.

​Anna kjente at hun ble redd. Hun så at Jenny rørte på seg.
– Nå vekker du henne. Kom tilbake i morgen, jeg skal …
– Jeg venter ikke. Enten gir du meg det du skylder, ellers må du ut av leiligheten nå i denne natt. Du kan selv bestemme.
– Mor er savnet, sa Anna. – Har ikke far vært hos Dem?

Bok 4 - Hemmeligheter og løgner

Brage er hardt skadet, og Emma er fra seg av bekymring. Midt i sorgen over morens bortgang blir Brages ulykke nok et slag for Anna, men i den tunge tiden innser endelig faren at de må holde sammen som familie.

I Strandgata 4 er forberedelsene til bryllupet mellom Martine og Jørgen Solvik godt i gang, og forventningene til det Jørgen betegner som «et av de største og fineste bryllupene byen har sett», er store. Også Josefine gleder seg til å stå brud, men hun er så usikker på om det er henne Kristian vil ha. For Anna og han har jo en fortid sammen, og kan Elise være en følge av denne?

Hun visste nå hva Kristian skulle si. At han var faren til Elise. Men hvordan hadde han kunnet snu ryggen til Anna og la henne i stikken etter å ha satt barn på henne? Hvor ufølsom gikk det
egentlig an å være? Hun kjente skuffelsen svi i brystet.

Bok 5 - I de beste familie

Anna er fra seg av bekymring over Elises forsvinning, men fra fengselscellen i lensmannsgården er det ingenting hun kan gjøre. Og lensmannen selv nekter for å ha hatt en finger med i spillet.
Georg Strand har i en årrekke vært en høyt aktet og respektert mann i byen; en mann som gjennom sin vennlige, omsorgsfulle og sjarmerende fremtoning vinner gehør hos både liten og stor. Nå er den plettfrie fasaden imidlertid i ferd med å slå sprekker …

Emma ble stående som lamslått og se på dem. Moren strøk bestefaren over kinnet, før hun lente hodet inn mot brystet hans, som om hun søkte trøst og støtte. Han kysset henne på hodet, før han grep henne om haken og ga henne et langt kyss på munnen.
Emma blunket flere ganger i håp om at synet av de to ville forsvinne. Men det ble ikke borte, selv om hun åpnet øynene. Dette var galt, fullstendig galt!

Bok 6 - Savnet

​Brage og resten av mannskapet på «Olline» kommer ut for storm utenfor kysten av England, og etter en dramatisk kamp mot naturkreftene må skipet gi tapt for bølgene. Hjemme i Drøbak venter engstelige familier på livstegn fra sine kjære.
Josefine har gått til strandhotellet for å snakke med Emma og ender opp på rom 11. Her treffer hun den mystiske kvinnen hun har sett i vinduet.
​
Den eldre kvinnen, som hevdet å være Emmas døde bestemor, stakk hånden ned i kjolelommen sin og dro frem en fyrstikkeske. Deretter dro hun ut en fyrstikk og tente den. Kvinnen smilte for seg selv da hun holdt fyrstikken opp i luften et sekund, før hun slapp den ned på den uoppredde sengen.

Bok 7 - Tilståelsen

Constance Mørk er på sykehus, og da ektemannen Peder blir funnet drept, står sønnene Johan og Torgeir på bar bakke. Tulla strekker ut en hånd til guttene og tilbyr både husrom og hjerterom i den vanskelige tiden.
Verden raste sammen for Ada da Georg vraket henne til fordel for Anna. Sorg, savn og sinne veksler mellom å ta oppmerksomheten i henne, men Ada har de rette forbindelsene, og hun vet hvilke strenger hun skal spille på …
 
Ada satt i vinterhagen og nippet til rødvinen. Ute var det stummende mørkt, men her inne i værelset lyste det fortsatt fra glørne i peisen. Hun hadde en følelse av at alt ville ordne seg nå, for hun hadde tatt nødvendige grep. Lensmannen ville oppfylle avtalen deres. Hun måtte bare være tålmodig og la alt skje i naturlig rekkefølge.

Bok 8 - Avskjed

En ung mann ved navn Simen Jørgensen blir ansatt som lege ved Drøbak Strandhotell. Men hvem er han egentlig? Josefine lar seg besnære av hans sjarmerende vesen og flotte ytre, men det er noe ved ham hun ikke kan sette fingeren på, og som gjør henne urolig …
Emma og Brage er fast bestemt på å komme seg vekk fra Drøbak og starte et nytt liv som en familie.  Emma er under streng bevoktning av både moren og ektemannen Gøran, noe som gjør forberedelsene til flukten krevende. Vil de klare å gjennomføre planene sine?
               
Emma lente seg mot skulderen hans og så beundrende ned på Solrunn, hun også. Barnet lå så våkent i sin fars armer, og tittet opp på ham. Nærmest studerte ham. Hun var tillitsfull, selv om han var en fremmed for henne. Om ikke lenge ville det bli annerledes. Da kom hun til å kjenne ham som sin far, bare de fikk vært litt mer sammen.

Bok 9 - Forsvunnet

Emma og Brages forsvinning er kilde til stor bekymring, og da det blir funnet et båtvrak som viser seg å være den de antas å ha brukt i flukten, frykter man det verste.
Josefine føler seg stadig urolig over Kristians følelser for Anna. Til tross for at det er henne han giftet seg med, kan hun ikke fri seg fra tanken på at han kanskje angrer. For tilbringer han ikke urimelig mye tid sammen med Anna? Samtidig viser hotellets nye lege seg å være der for henne når hun trenger det som mest …
     
Josefine nikket bare og forsøkte å ligge helt rolig. Hun betraktet Simen, de pene trekkene. Han var høy og mørk, velkledd, med brune øyne under en mørk lugg. Han formelig oste av styrke. Hånden hans var varm og forsiktig da han undersøkte foten hennes. Hun lå helt stille, torde nesten ikke å puste, og hun kjente at huden brant under berøringen hans.

Bok 10 - På flukt

 Nok en gang er Drøbak Strandhotell åsted for en alvorlig forbrytelse, og forvirring, kaos og frykt hersker. Skal Josefine lide samme skjebne som moren? Og hvem kan ha stått bak ugjerningen?
Samtidig begynner Emma å komme til hektene igjen i fiskerkoia til redningsmannen Mattias. I takt med at kreftene vender tilbake, begynner hun søket etter Brage og Solrunn.
 
– Jeg må lete etter Brage og Solrunn, sa Emma og kjente smerten som en klo i brystet. – Jeg har ikke noe annet valg. Det er min datter og hennes far som er savnet. Jeg må finne ut hva som har skjedd med dem. Og så lenge du ikke har hørt om noen som er funnet døde, velger jeg å tro det beste. Hun kunne ikke resignere, kunne ikke gi opp før hun hadde gjort alt for å finne dem. Hun hadde et håp, og det håpet måtte hun holde fast ved.

Bok 11 - Frostnatt

​Signe Vik er for lengst død, men Josefine er av utseende veldig lik moren. Rødglødende av sjalusi og sinnsforvirring er Borghild Strand som besatt av tanken på hevn over kvinnen som ektemannen bedro henne med. 
I Drøbak har det kommet livstegn fra både Brage og Emma, men de to har selv ikke lyktes i å finne hverandre. Samtidig har Gøran satt sterke krefter i sving for å få Emma hjem. Vil Emma gjenforenes med Solrunn og Brage før det er for sent? 
I Lyngør er Viktoria i ferd med å komme på andre tanker når det gjelder fremtiden.

Viktoria strøk seg over magen. Det var rart å tenke på at det var et lite barn der inne, det var nesten ikke til å forstå. Først hadde det bare vekket avsky i henne, og så hadde det gått over i en resignert likegyldighet. Men nå … Hun visste ikke. Noe hadde forandret seg.

Bok 12 - Arvingen

Ada Strands fremtid ser ut til å ligge i grus da det blir kjent at selve livsverket til familien Strand – Drøbak Strandhotell – er testamentert til hotellets lege; Simen Jørgensen, som viser seg å være Georg Strands sønn. Josefine tar imot nyheten med forvirring og usikkerhet. Simen, som har vært som en klippe for henne, er ikke den han har gitt seg ut for å være.
Anna og Kristian fortsetter å treffes i det skjulte. Det blir mer og mer åpenbart at Kristian og Josefines giftemål var forhastet, og Anna forstår at han lider under det. På den ene siden slites han av krav og forventninger som ektemann, og på den andre siden er han smertelig klar over at det er Anna han elsker.
 
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg kommer egentlig for å si at vi ikke kan treffes mer. Han så beklagende på henne.
– Igjen? Anna kjente hvordan det sank i henne. Han hadde sagt det samme før også, og da hadde det gått flere uker før hun så ham igjen. Hun trodde ikke hun orket det igjen. Samtidig var det ikke opp til henne å bestemme.
Kristian sukket tungt. – Jeg er så lei for det, Anna. Jeg elsker deg så høyt, men jeg er gift med Josefine, og jeg skylder henne såpass. Ekteskapet vårt går ikke særlig godt, men jeg er nødt til å gi det en sjanse. Jeg skylder henne det, Anna.

Bok 13 - Mellom to kvinner

Per innser at han vil tilbringe livet sitt med Viktoria, til tross for fortiden hennes, men nå er hun forsvunnet. Hun strøk på dør, bunn fortvilet, ifølge Isabelle. Ute blåser en sur vind, og det er mørkt og kaldt. Vil han finne henne før det er for sent?
Kristian slites mellom forpliktelsene som vordende far, og ekteskapsløftet han har gitt til Josefine. Nyheten om affæren mellom Anna og Kristian skaper sjokkbølger langt utover Drøbak Strandhotell. Anna må nok en gang tåle hets og ukvemsord, men heller ikke Jenny slipper unna.
 
Jenny visste ikke akkurat hva en prostituert var, men det hørtes ikke noe hyggelig ut. Hun forsto at det ikke var godord de dro fram om søsteren hennes.
Hun trakk kåpekragen opp mot kinnene i et forsøk på å verge seg mot de stygge ordene. Hun forsøkte seg på noen skritt videre, men ble holdt igjen av Berit. Jenny forsøkte å dra seg løs, men Berit var langt sterkere enn henne.

Bok 14 - En ny vår

Martine og Jørgen er blitt foreldre til en velskapt gutt, men Martine er svært medtatt, og Josefine frykter at søsteren ikke skal klare seg.
Emma har dratt til Son for å advare Brage om at Gøran har funnet ut hvor han og Solrunn er. Emma og Brage har ingen tid å miste og kommer seg av gårde i strandhotellets vogn. Likevel blir de innhentet av Gøran og hans menn. Brage må etterlate Emma og Solrunn i skjul og komme seg unna på hesteryggen, og Emma blir hjelpeløs vitne til dramaet som utspiller seg.

Brage lente seg over hesten og så i det samme vognen som var på vei i motgående retning. Den lå midt i den smale veien, og det virket ikke som kusken hadde lagt merke til rytterne som kom i full fart mot ham. Brage ropte til ham, men først da han kom opp på siden av vognen, reagerte kusken og fikk styrt hesten bort. Det var likevel for sent for Brages del. 

Bok 15 - Øye for øye

Josefine er savnet, og Else Bøe hevder å ha sett Anton Strand slepe hennes bevisstløse kropp ned mot fjorden. Martine blir som lammet av skrekk. Søsteren skal jo begynne å arbeide i tante Tullas nye systue, og det er ingen tvil om at Simen elsker henne. Hun har livet foran seg. Og nå kan hun være død? 
Årets store begivenhet i Drøbak, sankthansfesten i Badeparken, står for døren. Mange gleder seg til å danse og hygge seg i sommernatten, men noen har noe helt annet i tankene …
 
Oda hørte moren rope der hun sto foran speilet. Hun var ikke klar enda. Hun hadde bare så vidt begynt. Håret måtte settes opp, og hun måtte få litt farge i kinnene. Hun hadde bedt tjenestepiken om å holde seg unna, for hun kunne ikke fordra henne. Hun var sikker på at piken himlet med øynene bak ryggen hennes, men hun skulle vise henne, hun. Hun skulle vise dem alle.

Bok 16 - Sjøgløtt

Sankthansfesten i Badeparken tar en svært dramatisk vending da døtrene til Emma og Viktoria blir bortført og funnet i en båt som driver ute på fjorden. Etter en nervepirrende redningsaksjon lykkes man å få brakt småpikene til land, men i hvilken forfatning?
En ny epoke tar til for Anna og Kristian da de etter en enkel vielse flytter til Son og tar over det lille hotellet Sjøgløtt. Snart er det første skoledag for Jenny, og med prøvelsene fra skolen i Drøbak som et vondt minne, er både Jenny og Anna svært spent.
 
– Jeg er så glad for at vi flyttet hit. Se på Jenny, hun virker gladere etter at vi kom. Selv om jeg vet at hun gruer seg til sin første dag på den nye skolen.
– Jeg er også glad for at vi flyttet. Det var en klok beslutning. Og jeg er sikker på at Jenny vil finne seg godt til rette på ny skole. Hun er en søt og sjarmerende jente som de andre barna helt sikkert vil like.
– Jeg håper det, sa Anna og kjente en flik av bekymring igjen.

Bok 17 - Forsoning

Emma og Brage har endelig gitt hverandre sitt ja, og det er god stemning på bryllupsfesten i strandhotellet. Men hvor er Emma blitt av? Verken Brage eller Viktoria kan finne henne, og plutselig
høres noe som ligner på et skudd ...
Jenny har funnet en god venninne i nabojenta Marie, og livet er godt for Jenny for første gang på lenge. Det er bare én ting som plager henne. Marie har det ikke helt greit hjemme, og Jenny vil så gjerne hjelpe henne.

– Hvor er faren deres, da? Jenny følte seg fortsatt forvirret. Hun forsto ikke hva dette gjaldt. Hvorfor var hun sendt bud etter? De burde vel ha kontaktet doktoren hvis de var så engstelige for moren sin? Marie og Niels så på hverandre, og det gikk en kuldegysning gjennom Jenny. Det var noe med måten de så på hverandre på. Hun forsto at det var noe svært alvorlig som hadde hendt.

Bok 18 - Ringer i vann

Martine har tilsynelatende alt en kvinne kan ønske seg: en velhavende kremmerektemann og en hjerteknuser av en sønn. I virkeligheten har Jørgen et forhold på si, og han skyr ingen midler for å få det som han vil i forretningene. Når sannheten kommer for en dag, er skandalen et faktum.
Josefine ønsker seg så inderlig et barn, men månedene har gått uten at noe har skjedd, og etter å ha båret på de vonde tankene alene, har hun omsider betrodd seg til søsteren. Nå har hun bestemt seg for å lette sitt hjerte til Simen, men gruer seg til å snakke med ham om bekymringene sine.

Josefine trakk pusten og gjorde som han sa. – Jeg har begynt å bli usikker på om jeg kan få barn.
I flere sekunder sa han ingenting. Hun hadde ventet at han skulle spørre henne om hvorfor hun hadde disse tankene, men han sa ikke et ord.
– Å Simen, si noe, da! ba Josefine. – Hva tenker du på?

Bok 19 - Skjebnens ironi

Jørgen Solviks dårlige moral slår omsider tilbake på ham selv. Det er flere enn Martine som har fått lide på grunn av ham, men når hevnens time er kommet, er det ingen som står seirende tilbake.
Det har gått nesten et år siden Per forsvant, og Viktoria klarer ikke å forsone seg med tapet. Forholdet til moren er blitt stadig dårligere, og når Dagny Jeger kommer henne tettere innpå livet enn hun ønsker, er det på tide å komme seg bort.
                              
Nå skulle hun til Lyngør, til hjemstedet hans. Hun ville dra til huset hans, selv om han hadde solgt det til noen andre, og spørre om hun fikk lov til å sitte utenfor en stund. Da skulle hun snuse inn atmosfæren og føle at hun var nærmere ham. Atter en gang angret hun på at hun ikke hadde blitt værende der sammen med ham. Hvorfor i alle dager hadde hun ikke skjønt at det var det som var lykken? Hadde jeg bare kunnet få en ny sjanse, Per, kunne vi ha bosatt oss hvor som helst, bare vi var sammen!

Bok 20 - Viktorias kvaler

Niels er som besatt av Jenny. Hun skal bli hans! Han er villig til å gå svært langt for å få det som han vil, for nå har det kommet en ny trussel inn i bildet: Johan.
Da Viktoria kommer til seg selv, tror hun først at hun har drømt. Per i live, her hos tante Doris? Det blir snart klart for henne at det ikke var noen drøm, men etter at den vidunderlige nyheten har gått opp for henne, skal det vise seg at det ikke bare er å gå tilbake til det livet de hadde sammen. Ikke bare er hukommelsen hans borte, men det har kommet en annen kvinne imellom dem også.

– Hva betyr Liv Marit for deg? spurte hun og sendte Per et granskende blikk.
– Hun betyr … en hel del. Han svelget. – Jeg kan takke henne for at jeg lever.
Sårheten i brystet ble bare sterkere, og Viktoria kjente sjalusien brenne. – Og hva betyr du for henne?
– Hun sier at hun elsker meg. Blikket han sendte henne, var nesten beklagende.
– Jeg tviler ikke på at det stemmer, sa Viktoria kort. Hun orket nesten ikke å se på ham lenger.

Bok 21 - I løvens hule

I en hytte i skogen, langt fra folk, sitter Jenny innesperret og livredd. Niels var ikke til å kjenne igjen! Han hadde nesten forgrepet seg på henne, tvunget henne med seg, stjålet en automobil og låst henne inne i denne lurvete hytta. Hva ble det neste?
På Strandhotellet har Josefine stålsatt seg for besøket fra Simens bestemor, men da hun trykker på hennes ømmeste punkt, er det vanskelig å gjøre gode miner til slett spill.

Det kunstige smilet var som strøket vekk fra ansiktet i det samme Simen hadde snudd ryggen til. – Du må ikke tro at mine tanker om deg har endret seg, Josefine. Tvert imot syns jeg det er fryktelig trist at Simen har ektet en kvinne som ikke er i stand til å føre slekten videre.

Bok 22 - Brutte løfter

Jørgen er tilbake i full sving, og Martine må til sin store sorg se Lars forlate Kremmerbua og Drøbak. Under avskjeden lar de følelsene for hverandre komme til overflaten, men er det for sent for dem?
Det begynner å bli uutholdelig for Sofie å bo så tett på Anders Fredriksen, men når hun tror at det ikke kan bli stort verre, kommer Julie på den «gode» ideen å arrangere et teaterstykke, med Sofie og Anders i hovedrollene!

Senere samme dag ble Sofie kalt inn på kontoret til Anders. Da tjenestepiken fortalte henne at han ventet henne om et kvarter, kjente hun hvordan nervøsiteten slo ut i full blomst igjen. Hva kunne det være han ville snakke med henne om? I beste fall dreide det seg om stykket, skjønt hun hadde ikke særlig lyst til å snakke om det heller. Hun følte bare et sterkt ubehag ved alt sammen. I verste fall dreide det seg om henne. Kunne sannheten om hvem hun var ha kommet for en dag?

Bok 23 - Spill for galleriet

Josefine forsøker å være forståelsesfull når det gjelder sønnen som Simen har fra et tidligere forhold, men når gutten og hans mor er ventet til Strandhotellet, må hun kjempe med vanskelige følelser.
Ada og Dagny har tatt med seg Vera på stranden. Det er en perfekt dag; ikke for varmt, vindstille og det er knapt et menneske å se. Da Dagny må hente en jakke til Vera, blir Ada overlatt med ansvaret for deres felles barnebarn. Det tar jo ikke lange tiden, og Vera er et rolig og lydig barn. Men så kommer det to guttunger og begynner å herje med Veras elskede dukke ...

– Nei, Vera, du må ikke gå ut i vannet. Du må bli her. Ikke gå ut i vannet, vær så snill.
Men den vesle piken hørte ikke på henne. Hun aktet å få tilbake dukken sin, som lå og duppet i vannet der ute, og hun enset ikke noe annet.
Ada så fortvilet på Vera. – Vera, du må bli her, jeg skal få noen til å hente dukken for deg. Hører du meg?
Men Vera stoppet ikke.

Bok 24 - Som to dråper vann

Den grufulle sannheten begynner å gå opp for Viktoria: Vera er bortført av ekteparet Svarstad. En storstilt leteaksjon blir satt i gang, men det finnes knapt nok et spor å gå etter. De er som sunket i jorden.
Anders har stått last og brast med Sofie i den vanskelige tiden. Han vet at hun handlet i nødverge da hun tok livet av sin far, og han er overbevist om at hun ikke har stjålet Julies smykke. Men så kommer det et anonymt brev der det står at Sofie ikke er så uskyldig som han tror, og at hun dessuten elsker en annen mann.
 
Lensmannen sendte henne et medfølende blikk da hun satte seg.
– Anders Fredriksen har trukket seg som din forsvarer.
– Hva er det De sier, lensmann? Sofie trodde hun hadde hørt feil. Hun måtte ha hørt feil, eller så var det bare lensmannen som hadde en særdeles dårlig form for humor. Men at han kunne skjemte med noe slikt …
– Det stemmer. Han kommer ikke til å forsvare deg likevel, Sofie. Jeg blir nødt til å finne en annen.

Bok 25 - Den som graver en grav

Drøbak Strandhotell er igjen blitt flammenes rov, og denne gangen er skadene av katastrofal art. Sist var det Kremmergården, og nå altså hotellet. Tanken på at en hensynsløs brannstifter går løs, skaper frykt blant byens borgere. Hvor vil han slå til neste gang?
I Stockholm begynner nettet å snøre seg sammen rundt Lilly og Samuel.
​
Samuel kom inn i værelset. Øynene hans var vidt oppsperret, og Lilly forsto at det var henne han søkte. Heldigvis så han sin mor før han rakk å si noe som kunne avsløre dem.
 – Jeg antar at du har hørt den fryktelige nyheten? sa svigermoren og så på sin sønn.
 – Ja, det er stor oppstandelse der ute nå. Lensmannen er på vei.
 Lilly og Samuel vekslet blikk. Lilly kjente hvordan angsten grep som en klo om hjertet hennes. Så var hun funnet. Hva nå? Det ville raskt kunne konstateres at hun var drept, og etter hvert ville de finne ut at hun var den siste som hadde sett henne.

Bok 26 - I flammenes grep

Drøbaks befolkning går rundt i frykt etter den tragiske brannen i strandhotellet, og det er bare to mennesker som vet noe om det som foregår. Den ene begynner å få kalde føtter, mens den andre nesten ikke kan vente på neste fremstøt. Det skal bli noe helt spektakulært! Og ingen vil kunne mistenke ham, tvert imot ville de beundre ham for hans mot og tapperhet.
​
Han kjente hvordan det kriblet i kroppen, og hvordan rastløsheten nærmest drev ham til vanvidd. Det hadde gått en stund siden brannen på strandhotellet. Nå måtte han få utløp for uroen han følte. Men han måtte være uhyre forsiktig. En ny ildspåsettelse måtte planlegges nøye og skje på riktig tid. Alle brikkene måtte være på plass før han slo til igjen.

Bok 27 - Elsker deg for alltid

Sofie er bitt av en hoggorm og reagerer kraftig på giften. Lukas kommer tilfeldigvis forbi og får brakt henne hjem. Fra et vindu i herskapshuset ser Julie ektemannen komme bærende på henne. Som om det ikke er nok at broren har tapt sitt hjerte til Sofie, har hun en bestemt følelse av at det er et sterkt bånd mellom Sofie og Lukas også.
Samtidig har Anders kjørt utfor veien med automobilen sin, og er svært alvorlig skadet. Vil han bli funnet i tide? Ulykken vil vise seg å by på nye muligheter for Julie.
​
Julie bet seg hardt i leppen. Sofie hadde kanskje sanket noen ekstra poeng nå, men hun skulle nok få svi, den tøyta. Om ikke lenge ville alt være snudd på hodet. Julie måtte bare finne en måte å bli kvitt henne på. Det var ikke snakk om at hun skulle gifte seg med Anders! Så lenge det var pust i Julie Fredriksen, ville et ekteskap mellom hennes bror og Sofie ikke finne sted. Hun måtte bare finne ut hvordan.

Bok 28 - Familiebånd

Sønderknust vender Sofie tilbake til Son sammen med Marie. Anders har gjort det klinkende klart for henne at det ikke finnes noen fremtid sammen med ham. Men en dag gjør Sofie en oppdagelse som tvinger henne til å ta et vanskelig valg.
Kristian er innlagt på sykehus, alvorlig syk. Ved et lykketreff befinner søstrene hans seg tilfeldigvis på Solgløtt og blir en uvurderlig hjelp og støtte for Anna i en vanskelig tid. 

​- Så flotte barn vi har, sa Emma en formiddag de satt i skyggen under epletrærne. Barna løp rundt på den store gressplenen og lekte, mens Emma og Viktoria drakk te og spiste rundstykker. - Jeg kan jo ikke la være å lure på hva som vil skje med Anna og barna dersom Kristian ikke klarer seg.

Bok 29 - En grusom erkjennelse

Martine, Herman og Tormod er i Strömstad hos Tormods mor. Her begynner det å gå opp for Martine at hun kanskje ikke kjenner sin nye ektemann så godt som hun burde.
Josefine og Simen synes at Gabriel virker mer tilfreds om dagen. Han har sine grunner, men hadde de visst hvorfor, ville de neppe vært særlig begeistret ...

Gabriel kjente at det kriblet i ham av forventning. Albert var skikkelig morsom å være sammen med. Han skulket glatt en skoledag for å få være sammen med sin nye venn.
- Så ivrig du er etter å komme deg av gårde, da, sa faren da Gabriel reiste seg fra bordet.
- Jeg vil gjerne være tidlig ute i dag, svarte Gabriel.
Faren nikket megetsigende, som om han visste hvorfor. Han trodde sikkert at han skulle møte en venn fra skolen, en han skulle ta følge med. Og det kunne han saktens få lov til å tro, tenkte Gabriel.

Bok 30 - Skjult motiv

Gårdsguttens dødsfall forblir uoppklart. Lukas har en stadig mer gnagende følelse av at han kan ha hatt en finger med i spillet, og i sin fortvilelse søker han tilflukt hos Marie i Son.
Martine grubler mye på fremtiden sammen med Tormod. Endelig er hun hjemme i Drøbak, men det virker ikke som han deler hennes entusiasme.
​
Følelsen som fylte Martine da de svingte inn på veien til Drøbak, var ubeskrivelig. Da karjolen kjørte forbi lensmannsgården og videre nedover bakken, forbi Bråtanbakken og etter hvert inn i Torggata, kjente Martine seg helt yr av forventning og glede. Der var bankbygget, forretningen til urmaker Moe, bakeren. Huset til Tulla kunne hun også så vidt skimte. Og der var torget med vannfontenen, der folk nå som før stimlet sammen for å høre siste nytt i byen. De ville komme til å få mer å prate om nå, tenkte hun, men akkurat det brydde hun seg ikke om. Hun var bare glad for å være tilbake i Drøbak igjen. Hjemme i Drøbak igjen. Det var dette som var hjemmet deres.

Bok 31 - Et skjebnesvanger valg

Lukas er hardt skadet etter å ha flyktet fra politiet. Skrekkslagen ber Marie Kristian om å skaffe hjelp, men kommer den tidsnok?
I Drøbak Strandhotell er det derimot en gledens dag. Hotellet er endelig klart til å tas i bruk igjen etter gjenoppbyggingen, og snart skal hele familien Strand samles til festmiddag.
​
Viktoria så utover det dekkete bordet i restauranten. Det så nydelig ut. Den hvite damaskduken var strøket. Glassene som var satt på bordet, funklet, og de hadde dekket på med det vakreste serviset. Kandelaberne var pusset, og alle lysene var tent. Det var duket for den store familiemiddagen. Det var den første middagen på årevis der hele familien var samlet. Hun kjente at hun gledet seg.

Bok 32 - Onde hensikter

Martine opplever et sant mareritt da hun forstår at Tormod har stukket av med sønnen hennes. Hvor kan de ha tatt veien? Og hva ønsker Tormod å oppnå?
På Hvaler har Marie en stri tørn med Emmeline og Oliver. Men hun vet selv så inderlig godt hvordan det er å miste sin mor, hvordan det er å miste noen man har kjær.
​
Marie dro hånden over pannen og sukket. Hun hadde fortsatt vondt i foten, og hun måtte anstrenge seg for ikke å vise det når andre var til stede. Hun ville ikke si noe, skulle ikke sladre på piken hun var guvernante for. Hun hadde bestemt seg for at hun skulle vinne barnas hjerter, og det ville hun bare greie hvis hun var tålmodig med dem.

Bok 33 - En venn i nøden

Johan kommer på overraskende besøk til Jenny i Son. Følelsene mellom dem blusser opp, men begge er smertelig klar over at de ikke har noen fremtid sammen.
I desperasjon tar Tormod med seg Herman og flykter i en stjålen bil, men mister kontrollen over kjøretøyet og havner i sjøen.
​
Lars forsøkte å tenke klart, men det var ikke lett. Han hadde ikke tid til å nøle lenger. Snart ville bilen forsvinne i dypet. Det var bare et spørsmål om tid.
– Herman, jeg er nødt til å knuse ruten, ropte Lars.
Herman bare stirret på ham. Lars visste ikke om han hørte ham, eller om han var for redd til å svare.

Bok 34 - Den fremmede kvinnen

Viktoria har travle dager med å planlegge tidenes ball på Drøbak Strandhotell, men en kvinnelig gjest vipper flere enn henne av pinnen.
På Bergvika gård har etterforskningen av tjenestepikens forsvinning kommet inn i en ny fase. Marie og barna har holdt seg innendørs lenge for ikke å gå i veien, og da de omsider våger seg ut en liten tur, blir plutselig Emmeline og Oliver borte.

Det gikk enda noen minutter, og Marie kjente en stigende uro. Hvor ble det av barna? Hun hadde stått der i en evighet og ventet på dem, men hun kunne ikke se snurten av verken Emmeline eller Oliver.
– Emmeline! Oliver! ropte Marie og strakte hals.
Det var i ferd med å mørkne nå, og barna var verken å se eller høre.

Bok 35 - En ny tid

Josefine og Martine reiser til Kristiania, men det som bare skulle være en hyggelig førjulstur for de to søstrene, byr på både dramatikk og overraskelser.
Viktoria jager en overstadig beruset Per ut av soverommet, og først utpå ettermiddagen dagen etter dukker han opp igjen.

Det ble stille rundt bordet. Per la bestikket rolig fra seg på tallerkenen. Sakte, som om det ga ham en slags utsettelse. Simen hadde sluttet å snakke om været, og Josefine hadde sluttet å følge samtalen hans. Moren stirret på Per, syntes nok at Viktoria fortjente et svar.
Viktoria kunne høre Rolf sukke, som om han stålsatte seg for det rabalderet som han fryktet ville komme.
– Fortell meg nå sannheten. Hvor har du vært hele dagen? spurte Viktoria og snudde seg mot Per.

Bok 36 - Lensmannens datter

Jenny er fra seg av bekymring da Hans Olav ikke kommer tilbake fra spasertur, og da de finner hansken hans på stien ved sjøen, går bekymringen over i panikk.
Oda Jeger har sluppet ut fra asylet og må finne mening i den nye tilværelsen, nå som alle i familien hennes er døde. Ja, bortsett fra én – niesen Vera. Oda tar inn på Drøbak Strandhotell under falskt navn og holder en lav profil, i et forsøk på å knytte til seg den lille jenta.

Ada stirret på de to som var på vei ned trappen. Selvsagt var det Oda. Det var Oda Jeger i egen person, mennesket som hadde fratatt henne et liv med førlighet. Og hun gikk der med Vera ved sin side, som om det var det mest naturlige i verden. Og Vera virket glad og fornøyd. Hva i all verden var dette?
Ada tok seg til brystet, kjente hvordan det snørte seg sammen i halsen. Det ble plutselig vanskelig å puste.

Bok 37 - Farskap

Jostein forbereder seg på å reise til sjøs, noe som er tungt å innstille seg på for flere enn familien. Det er med sorg i hjertet Helene tar avskjed med ham, men han lover å skrive.
Jenny og datteren besøker familien i Son, der hun treffer en gammel venn.
​
Det var han som først fikk tilbake munn og mæle. Han måtte kremte kraftig før han greide å si noe. – Hei, Jenny, sa Johan og smilte til henne.
– Hei, sa Jenny stivt.
Han var om mulig enda kjekkere enn hun husket ham. Høy og flott, og fremdeles med det rufsete håret som hun hadde likt så godt den gangen. Kunne han se hvordan det var fatt med henne? Kjente han det på samme måte som henne?

Bok 38 - Gjennoppstandelse

Etter at Hans Olav røpet at han ikke er Tillys far, går det fra vondt til verre hjemme hos dem. Hans Olav drikker stadig mer, regningene hoper seg opp og stemningen er elendig. Jenny bestemmer seg for å ta et oppgjør med ektemannen.
Emma og Viktoria er på besøk i hovedstaden da Emma får se en ung kvinne som minner så uhyggelig om Vera. Hun får et innfall og følger etter henne.
​
Hun forsøkte å se ansiktet til kvinnen bedre. Det var ikke så lett å se fra den posisjonen der hun sto. Da kvinnen snudde seg og så nedover gaten, i en annen retning enn Emma, våget Emma seg helt bort til gjerdet. Akkurat da snudde kvinnen seg.
Det var som om Emma frøs til is da blikkene deres møttes.

Bok 39 - Kvinnen på stranden

Helene slites mellom lojaliteten til Jostein og oppmerksomheten hun får fra kaptein Falk. Samtidig får hun vite noe som snur opp ned på tilværelsen hennes.
Pernille og Viktor har gått ned til sjøen for å ta seg et morgenbad da de gjør et uhyggelig funn.

Med ett bråstoppet Pernille og trådte vannet for å holde seg flytende. Hjertet skjøt opp i halsen på henne. Hun hadde fått øye på noe.
– Se der, det ligger noen i sivet der borte. Pernille boret fingrene inn i armen til Viktor, så hardt at Viktor måtte ta seg sammen for ikke å komme med et smerteutrop.
– Det er en kvinne, sa Viktor.

Bok 40 - En morder blant oss

En morder går løs i Drøbak, og lille Ingrid er forsvunnet. Det foregår en storstilt leteaksjon etter begge, og Ingrids foreldre, Josefine og Simen, går kvelden i møte med stadig økende fortvilelse.
Helene lar seg overtale til å bli med Irmelin på en spasertur, men forstår snart at invitasjonen ikke er uten baktanker.
​
– Er det ikke fint her? sa Irmelin, grep armen hennes og dro henne med seg til kanten av platået.
Helene skuet utover, og nedover. Det var langt ned. Langt og bratt.
– Det er fin utsikt her, sa Helene. – Det er vakkert, men også litt skummelt. Det er fryktelig bratt her. Jeg vil helst ikke ramle ned.
– Det skal du vel ikke heller, Helene. Det er ikke farlig å gå litt nærmere. Det er så fin utsikt her, sa Irmelin. – Det gjør godt for sjelen.
Irmelin hadde plutselig fått et merkelig uttrykk i øynene

Bok 41 - Helenes valg

Helene kommer uforvarende opp i en dramatisk gisselsituasjon, og gode råd er dyre.
I dagene som følger, blir hun omsorgsfullt ivaretatt av kaptein Tobias Falk, og hun blir stadig mer forvirret over sine egne følelser. Det er Jostein hun har lovet seg bort til, men det er Tobias som har stått last og brast med henne gjennom en vanskelig tid, og nå skal han reise.

Han fanget blikket hennes, som om han prøvde å lese tankene hennes. Med ett sto det klinkende klart for henne: Hun ville ikke at han skulle reise. Hun ville ha ham her hos seg. Hun tenkte på hvor mye hun hadde savnet ham da han var borte disse høstukene. Og nå skulle han være borte i mange måneder? Hvordan skulle hun orke å komme gjennom dagene?

Bok 42 - Arven

Jenny og Tilly har i all hast dratt til Oslo, der Hans Olav ligger på sykehus. Han er hardt skadet, og det er usikkert om han kommer til å klare seg.
Johan er fast bestemt på å skille seg fra sin kone, vel vitende om at han kommer til å stå på bar bakke. Men før han får snakket med henne, blir han vekket til dramatiske nyheter, og får andre ting å tenke på.

Før han rakk å reise seg, gikk døren plutselig opp, og Tea sto i døråpningen med håret til alle kanter. Øynene var vidt oppsperret. Hun hadde bare på seg en nattkjole, og hun var barføtt.
– Det har skjedd noe fryktelig, Johan. Hører du? Noe grusomt!

Bok 43 - Forelsket

Niels har tilbrakt mange år bak murene. Nå er tiden inne for å begynne et nytt liv i frihet, og han vender tilbake til Son og kapteinshuset.
Irmelin har sett for seg en fremtid sammen med Herman, så det er med sjokk, sinne og sjalusi hun innser at han er forelsket i en annen.

Det var også en annen følelse som hadde sneket seg frem, og som var minst like vond: ensomhet. Ja, hun følte seg ensom. Hun hadde ingen i denne verden lenger. Da bestemoren ble satt i fengsel, mistet hun det eneste trygge holdepunktet sitt. Herman hadde vært den eneste hun hadde kunnet lene seg til foruten henne.

Bok 44 - Overhengende fare

Jenny lengter etter Johan, men hun må innse at hun ikke har noen fremtid sammen med ham. Hans Olav har et kvelende tak på henne, og Tilly er grenseløst lojal mot sin far.
Johan, på sin side, kunne gitt alt for å gjøre om på beslutningen han en gang tok da han valgte Tea fremfor Jenny. Nå må han hjelpeløst se på fra sidelinjen hvordan Hans Olav bryter henne ned. Men den største trusselen mot henne kommer fra en annen kant.
​
Johan fulgte blikket hans ut gjennom vinduet og kjente at han stivnet. Der ute var Jenny og Tilly. De sto og snakket sammen utenfor blomsterbutikken. Johan snudde seg og så på Niels. Det var som om blikket hans var limt fast til de to der ute.
Johan ble fylt av en ubehagelig følelse. Det var noe truende i blikket til Niels. Noe illevarslende.

Bok 45 - Bortført

Letingen etter Jenny foregår med full styrke. Johan er ikke i tvil om at hun befinner seg i stor fare og forbanner seg selv for ikke å ha gjennomskuet Niels tidligere.
Jenny kan ikke tro at hun igjen har havnet i Niels’ klør. Og noe sier henne at han ikke har til hensikt å la henne komme like heldig fra det denne gangen …

Niels hadde et hardt grep om armen hennes, der han dro henne med seg ut gjennom gangen og ut av huset. Jenny hylte av smerte, men han brydde seg ikke noe om at den nakne huden hennes skrapte borti flisete treverk, og at føttene hennes ble oppskrapet på det harde jordsmonnet. Hun snublet av sted etter ham, over tunet og ned til sjøen. Jenny var fylt av redsel. Skulle han drukne henne? Var det nå hun skulle dø?

Bok 46 - Sviket

Sønderknust over Hermans svik ser Vera ingen annen løsning enn å komme seg vekk fra Drøbak.
Jenny og Johan er i Fredrikstad for å lete etter Tilly. Johan er til uvurderlig støtte og trøst for Jenny, men redselen for datteren overskygger alt.

Jenny kjente hvordan det strammet seg til i brystet hennes. – Men hvor kan Tilly da ha tatt veien? spurte Jenny fortvilet. Hun stirret på politimannen som hadde snakket til dem, før hun snudde seg og så utover elvekanalen. Den lå der så glitrende i det månelyse mørket. Jenny fikk en vond følelse.

Bok 47 - Å holde seg flytende

Helene konfronterer Irmelin med samtalen hun overhørte mellom henne og Pernille. Irmelin lar seg ikke stoppe. Hun akter heller ikke å gi seg i forsøket på å vinne Hermans gunst og bestemmer seg for å skifte strategi.

Hun måtte legge seg flat, hun kunne ikke annet. Det ville ta lang tid å få ham til å stole på henne igjen, og kanskje ville han aldri glemme det hun hadde gjort mot ham, men hun orket ikke tanken på å miste ham. Han hadde alltid brydd seg om henne, vært en av ytterst få hun hadde kunnet stole på. Han hadde kommet på besøk til henne hver eneste dag mens hun lå skadet på sykestua, hatt med seg blomster eller noe godt å spise, og alltid vært i godt humør. Hvis det ikke hadde vært for Vera, ville hun og Herman ha vært et par nå. Da ville ikke alt dette andre ha skjedd. Pokker ta Vera!

Bok 48 - Ondt blod

Et kamp på liv og død utspiller seg i kapteinshuset. Samtidig sjekker en mor og hennes datter inn på rom 11 på Drøbak Strandhotell. De gjennomgår sitt eget drama, og nå håper de å ha funnet et sted der de kan senke skuldrene og finne fred – i det minste for en stakket stund.

Bare vi finner et trygt sted å være, hadde moren sagt. Sanna håpet at det ble snart. Hun var sliten av all reisingen. Hun drømte om å gå på skole og skaffe seg venner. Lotta, den eneste vennen hun hadde hatt, hadde hun måttet forlate i hui og hast. Hun hadde ikke engang rukket å ta farvel med henne. Men moren hadde forklart hvorfor det var slik, og Sanna forsto. Hun hadde sett morens blåmerker. Det var i grunnen ikke så mye mer å forklare.

Bok 49 - Forsvunnet 

Sannas mor er forsvunnet. Hun har etterlatt seg en parykk og blod på en pute. Og nå er det en fremmed mann i hotellværelset. En mann med gråstenk i håret og kalde øyne.
Herman strekker seg langt for å hjelpe en liten gutt med å få kattungen sin ned fra et tre, og til slutt går det galt.

Idet Herman raste i bakken, hørte Vera noen som skrek. Først etter en stund forsto hun at det var henne selv denne høye, skingrende lyden kom fra. Blikket var festet på Herman, som lå helt urørlig på bakken. Ikke en muskel beveget seg. Det så ut som han var død. Var han død? Ville han aldri åpne øynene igjen? Tanken var ikke til å holde ut.

Bok 50 - Etter regn kommer sol

Helene teller ned dagene til Tobias kommer hjem fra sjøen. Sjokket blir stort da hun får beskjed om at skipet hans har gått på grunn, og det ikke vites om Tobias har overlevd.
Jenny og Johan har gitt hverandre sitt ja og kan endelig ta fatt på livet sammen.

Lykkeønskningene haglet over dem på kirkebakken. Tross alle årene som var gått, en voksen datter og et ekteskap bak seg, følte Jenny seg ung. Det var som om livet begynte nå. Den delen av livet som lå foran henne, skulle hun dele med Johan. Fremtiden så rosenrød ut.