Forfatter Jeanette Semb
  • Velkommen
  • Solgård
  • Skjærgårdsliv
  • Om meg
  • Gjestebok
  • Bli abonnent

Forsiden til bok 15

13/8/2014

1 Comment

 


Da er det endelig lov å vise frem den flotte forsiden til bok 15. 

Som alltid er det dyktige Eline Myklebust Madsen som har illustrert forsiden. 

Bokens navn er "Øye for øye". Hva tenker du om scenen som utspiller seg?
Picture
1 Comment

Smakebit på bok 14

11/8/2014

0 Comments

 
Nå er det 14 dager til bok nummer 14 kommer i butikkhyllene. Bokens navn er som kjent En ny vår. 

Det gledes - her er en spennende smakebit !

Anna ryddet opp etter middagen. Hun vasket kopper og kar og satte alt på plass i kjøkkenskapene. Oppvaskvannet var i ferd med å bli kaldt, men hun var snart ferdig nå, så hun tok seg ikke bryet med å koke mer vann. Av og til gløttet hun ut på Elise og Jenny, som lekte i hagen utenfor og lagde engler i snøen. Anna hørte Elises hvining og måtte smile for seg selv. Når alt var trist og leit, var det å høre Elises latter, nok til å få henne i bedre humør. 

            Anna dro kluten over kjøkkenbenken, og snart var det skinnende rent i kjøkkenet. Hun likte å få ting unna med det samme, var ikke den som greide å sette seg ned før alt var gjort. Hvordan ville det bli å flytte inn i strandhotellet, der de hadde tjenere som gjorde slikt arbeid for dem? 
            Anna slo seg forferdet for munnen med det samme tanken var tenkt. Kristian var ikke skilt fra Josefine ennå, så det var en god stund igjen til de kunne være sammen på ordentlig. Og med det samme hun kom på det, var det som om brystet snørte seg sammen. Hun elsket Kristian, men fremtiden deres så ikke særlig lys ut. Hun kunne umulig flytte inn i hotellet og bo så tett på Ada Strand, som hele livet hadde foraktet både henne og familien. Det gikk bare ikke. Hun ville komme til å bli syk av det. Hun ville aldri glemme Adas ord: 
            – Jeg betaler deg godt for at du skal pakke sakene dine og reise fra Drøbak øyeblikkelig.
            – Og hvis jeg ikke gjør som De sier?
            – Da kommer jeg til å gjøre livet ditt så surt for deg at du vil komme til å angre. Og det er ikke bare tomme ord, Anna. Jeg tror du kjenner meg godt nok til å vite at jeg har en viss … gjennomføringskraft. Jeg har kontakter blant øvrigheten jeg kan bruke for det de er verdt. Jeg kan stille spørsmål ved dine evner som mor. Når sant skal sies, syns jeg faktisk Elise burde vært tatt fra deg for lenge siden.
            Anna kjente hvordan det gikk en frysning nedover ryggen hennes. Kunne Ada være i stand til noe slikt? Ja, det kunne hun faktisk. Alt hun trengte å gjøre, var å kontakte lensmann Jeger, som også bar nag til henne, og så ville ballen begynne å rulle. Kunne hun ta sjansen på det? 
            Anna la fra seg kjøkkenkluten og oppdaget at hun skalv på hånden. Hva skulle hun gjøre?

0 Comments

En sommerhilsen

18/7/2014

1 Comment

 
Kjære leser,

Jeg er veldig glad i sommeren! Jeg er ikke så fryktelig glad i varmen, så når det blir for varmt, trives jeg best under en parasoll. Når alle sitter på rekke og rad, med ansiktet vendt mot solen, sitter jeg med ryggen mot solen, men med ansiktet vendt mot alle andre. Noen bør ta et bilde av det en gang, det ser i grunnen ganske snålt ut, hi hi. Da vi for noen uker siden reiste til Alcudia med mann og barn, var det skrekkelig varmt. Herlig for mann og barn, men jeg syntes det var ubehagelig varmt midt på dagen, når solen sto som høyest. Men heldige meg, som hadde jobb å gjøre! Et par timer om dagen satt jeg i skyggen med redigeringen av Skjærgårdsliv 15, mens mann og barn var på stranden. Resten av dagen koste vi oss selvsagt sammen, og da ettermiddagen kom, og solen ikke var like sterk, lekte vi i vannet. Jeg har alltid elsket å bade, men må ærlig innrømme at jeg er mer glad i å bade i basseng enn i havet. Fryktelig pysete for det som finnes under havoverflaten …
Picture
På stranden i Alcudia
Ellers i sommer skal vi reise på hytta vår i Fredrikstad. Vi får besøk av slekt og venner, og det gleder vi oss masse til. Det er noe av sjarmen ved å ha hytte, å kunne invitere dem man er glade i og kunne nyte, lange, late sommerdager og lade batteriene. Det blir nok mer bading i sommer, og vi pleier å bade på en strand rett ved hytta som heter Solviken. Men noen ganger reiser vi noen minutter ekstra, forbi Hankø og til en badeplass som heter Foten. En fantastisk strand som en gang var kåret til årets fineste. Her finnes alt for enhver smak. Stupetårn, sandstrender, gressplener og alt annet av fasiliteter. Rundt påsketider tok min svoger sitt første bad på denne stranden. Det var visst en fornøyelse, om enn noe kald …!
Picture
Foten badestrand

Senere på sommeren går turen til Stockholm. Min pappa og min farmor bor i Stockholm, så det er nesten obligatorisk med et stockholmsbesøk hver sommer. Stockholm er en fantastisk by, tror den rangerer høyest på listen min over hovedsteder. Men så er jeg kanskje litt inhabil da!
Picture
Fantastiske Stockholm
Jeg håper du får en fantastisk sommer – akkurat den sommeren som du har ønsket deg!

Beste hilsen Jeanette


Dette blogginnlegget er også publisert på Norskeseriers blogg Serieliv.
1 Comment

Bok 14 - i butikkhyllene 25. august

14/7/2014

0 Comments

 
Boken har fått navnet "En ny vår" og kommer i butikkhyllene den 25. august. Abonnenter får den selvfølgelig tidligere, les mer om hvorfor det her. 
Martine og Jørgen er blitt foreldre til en velskapt gutt, men Martine er svært medtatt, og Josefine frykter at søsteren ikke skal klare seg.
Emma har dratt til Son for å advare Brage om at Gøran har funnet ut hvor han og Solrunn er. Emma og Brage har ingen tid å miste og kommer seg av gårde i strandhotellets vogn. Likevel blir de innhentet av Gøran og hans menn. Brage må etterlate Emma og Solrunn i skjul og komme seg unna på hesteryggen, og Emma blir hjelpeløs vitne til dramaet som utspiller seg.


Brage lente seg over hesten og så i det samme vognen som var på vei i motgående retning. Den lå midt i den smale veien, og det virket ikke som kusken hadde lagt merke til rytterne som kom i full fart mot ham. Brage ropte til ham, men først da han kom opp på siden av vognen, reagerte kusken og fikk styrt hesten bort. Det var likevel for sent for Brages del. 
Picture
Illustert av flinke Eline Myklebust Madsen.
0 Comments

Smakebit på bok 13

16/6/2014

0 Comments

 
Den er nå ikke lenge til 30. juni og bok nummer 13 i rekken kommer til dere lesere.  Boken har som kjent fått navnet "Mellom to kvinner" og du som leser kan kanskje forstå hvem som står midt i mellom to kvinner ... 

Her kommer en spennende smakebit !! 

Per ante ikke hvor lenge han hadde stått der på brygga og stirret utover sjøen. Han hadde sikkert ropt navnet hennes hundre ganger. Men sjøen ga ham ingen svar. Kulden begynte å trenge gjennom frakken hans, og kinnene var iskalde. Men det spilte ingen rolle. Han hadde oppført seg dårlig, han hadde skjøvet henne fra seg. Det var hans feil om noe skjedde henne. Hvis han mistet Viktoria også, var virkelig ikke livet verdt å leve …
        Han skulle til å snu og gå tilbake igjen da han gjennom vindens uling plutselig syntes å fornemme noe, en lav klynking. Han stoppet og lyttet, men vindkastene var så sterke, og det var som om vinden jamret og ikke ville at han skulle høre. Hvor kom nå egentlig denne lyden fra? Neppe fra sjøen, for der ville alle andre lyder enn vindens uling og bølgenes buldring bli kvalt ved første åndedrag. 
     Han kikket seg rundt og så på skipet som lå inntil kaia. Det knakte i sammenføyningene. Var det noen i båten? Var det Viktoria som ropte på ham?
     Per grep fatt i relingen. Båten duvet i bølgene, og vinden truet med å rive ham over ende. Et øyeblikk kjentes det som han skulle bli kastet bakover, men takket være alt kroppsarbeidet han hadde utført i årenes løp, var han sterk.
     Endelig kom han seg om bord. Der ble han stående og lytte. Han hadde hatt rett, det var noen her, noen som jamret. Kunne det være Viktoria? Så med ett oppdaget han henne. Hun lå på siden,
 på dekk, inntil en kasse.
     – Viktoria! Han nådde frem til henne og bøyde seg ned. – Gode gud, hva er det som har skjedd? Hvordan  går det med deg?
     Først kom det ikke en lyd fra henne. Hun stirret bare stumt opp på ham. Ansiktet hennes var rødt av frost, samtidig som hun hakket tenner. Han la hendene sine om kinnene hennes for å gi henne varme; dro henne inntil seg og kysset henne på den iskalde pannen. Han måtte få henne bort herfra, i hus, og det fort.
     Øynene hennes så matte ut. Hun åpnet munnen, og stemmen lød kun som en hvisken. – Jeg er glad for å se deg, Per.
     Per smilte, til tross for bekymringen han følte. – Hvordan har du havnet her? Han sa det mest til seg selv, for hun virket for medtatt til å svare.
     Men hun åpnet munnen. – Jeg var så ulykkelig, og så gikk jeg ut på brygga. Et kraftig vindkast gjorde at jeg ramlet over ende og falt ned i båten her. Det gjør fryktelig vondt.
     Et drag av smerte gled over ansiktet hennes.
     – Hvor gjør det vondt?
     – I foten. Jeg lurer på om den er brukket.
     Per kjente etter. – Greier du å røre den?
     Viktoria forsøkte, men smerten lyste av hele ansiktet hennes nå. – Au! Au!
     Per skjøv bort håret som hadde klistret seg til ansiktet, og møtte de blå øynene hennes.
     – Jeg skal hente hjelp til deg, men først må jeg si én ting: Jeg har vært så forferdelig dum. Kan du tilgi meg, Viktoria? Jeg skal aldri, aldri mer gå fra deg på den måten. De hindringene som kommer, skal vi møte sammen. For jeg vet at det er deg jeg elsker. Det er ingenting annet jeg er mer sikker på enn det. 
     Hun så på ham, og han så lettelse i de utmattede øynene. Et smil gled over munnen, før øynene gled igjen.
     – Viktoria, hvisket han. Men han fikk ikke noe svar.
0 Comments

Bok 13 kommer 30. juni

30/5/2014

0 Comments

 
En måned til neste bok i serien, som har fått det passende navnet "Mellom to kvinner". 
Her er teksten som står på baksiden av boken: 

Per innser at han vil tilbringe livet sitt med Viktoria, til tross for fortiden hennes, men nå er hun forsvunnet. Hun strøk på dør, bunn fortvilet, ifølge Isabelle. Ute blåser en sur vind, og det er mørkt og kaldt. Vil han finne henne før det er for sent? Kristian slites mellom forpliktelsene som vordende far, og ekteskapsløftet han har gitt til Josefine. Nyheten om affæren mellom Anna og Kristian skaper sjokkbølger langt utover Drøbak Strandhotell. Anna må nok en gang tåle hets og ukvemsord, men heller ikke Jenny slipper unna. 

Jenny visste ikke akkurat hva en prostituert var, men det hørtes ikke noe hyggelig ut. Hun forsto at det ikke var godord de dro fram om søsteren hennes. Hun trakk kåpekragen opp mot kinnene i et forsøk på å verge seg mot de stygge ordene. Hun forsøkte seg på noen skritt videre, men ble holdt igjen av Berit. Jenny forsøkte å dra seg løs, men Berit var langt sterkere enn henne.
Picture
0 Comments

Bok 12  kommer 28. april

31/3/2014

0 Comments

 
Den tolvte boka i serien har fått tittelen Arvingen. For som du kan lese på baksiden av boka har nemlig Georg sine egne planer for hvem som skal drive Strandhotellet videre. Boken kommer i butikkhyllene den 28. april, men som abonnement vil du få den i postkassen inntil to uker før. Les mer om hvorfor her.
Ada Strands fremtid ser ut til å ligge i grus da det blir kjent at selve livsverket til familien Strand - Drøbak Strandhotell - er testamentert til hotellets lege; Simen Jørgensen, som viser seg å være Georg Strands sønn. Josefine tar imot nyheten med forvirring og usikkerhet. Simen, som har vært som en klippe for henne, er ikke den han har gitt seg ut for å være. Anna og Kristian fortsetter å treffes i det skjulte. Det blir mer og mer åpenbart at Kristian og Josefines giftemål var forhastet, og Anna forstår at han lider under det. På den ene siden slites han av krav og forventninger som ektemann, og på den andre siden er han smertelig klar over at det er Anna han elsker. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg kommer egentlig for å si at vi ikke kan treffes mer. Han så beklagende på henne. - Igjen? Anna kjente hvordan det sank i henne. Han hadde sagt det samme før også, og da hadde det gått flere uker før hun så ham igjen. Hun trodde ikke hun orket det igjen. Samtidig var det ikke opp til henne å bestemme. Kristian sukket tungt. - Jeg er så lei for det, Anna. Jeg elsker deg så høyt, men jeg er gift med Josefine, og jeg skylder henne såpass. Ekteskapet vårt går ikke særlig godt, men jeg er nødt til å gi det en sjanse. Jeg skylder henne det, Anna.
Picture
Illustrert av flinke Eline Myklebust Madsen
0 Comments
Forward>>

    Arkiv

    July 2015
    June 2015
    May 2015
    April 2015
    February 2015
    January 2015
    December 2014
    November 2014
    October 2014
    September 2014
    August 2014
    July 2014
    June 2014
    May 2014
    March 2014


    Kategorier

    All
    Forside
    Nyutgivelse
    Personlig
    Smakebit


    Sider jeg følger

    Cappelen Damm
    Norskeserier
    Seriebokgruppa
    Tones Bokside

    ​

    RSS Feed

Jeanette Semb  © 2008 - 2016
Siden ble sist oppdatert i mai 2016
Nettside laget av Ninita