Niels er som besatt av Jenny. Hun skal bli hans! Han er villig til å gå svært langt for å få det som han vil, for nå har det kommet en ny trussel inn i bildet: Johan. 
Da Viktoria kommer til seg selv, tror hun først at hun har drømt. Per i live, her hos tante Doris? Det blir snart klart for henne at det ikke var noen drøm, men etter at den vidunderlige nyheten har gått opp for henne, skal det vise seg at det ikke bare er å gå tilbake til det livet de hadde sammen. Ikke bare er hukommelsen hans borte, men det har kommet en annen kvinne imellom dem også.

– Hva betyr Liv Marit for deg? spurte hun og sendte Per et granskende blikk.
– Hun betyr … en hel del. Han svelget. – Jeg kan takke henne for at jeg lever.
Sårheten i brystet ble bare sterkere, og Viktoria kjente sjalusien brenne. – Og hva betyr du for henne?
– Hun sier at hun elsker meg. Blikket han sendte henne, var nesten beklagende.
– Jeg tviler ikke på at det stemmer, sa Viktoria kort. Hun orket nesten ikke å se på ham lenger.

Jørgen Solviks dårlige moral slår omsider tilbake på ham selv. Det er flere enn Martine som har fått lide på grunn av ham, men når hevnens time er kommet, er det ingen som står seirende tilbake.
Det har gått nesten et år siden Per forsvant, og Viktoria klarer ikke å forsone seg med tapet. Forholdet til moren er blitt stadig dårligere, og når Dagny Jeger kommer henne tettere innpå livet enn hun ønsker, er det på tide å komme seg bort.
                              
Nå skulle hun til Lyngør, til hjemstedet hans. Hun ville dra til huset hans, selv om han hadde solgt det til noen andre, og spørre om hun fikk lov til å sitte utenfor en stund. Da skulle hun snuse inn atmosfæren og føle at hun var nærmere ham. Atter en gang angret hun på at hun ikke hadde blitt værende der sammen med ham. Hvorfor i alle dager hadde hun ikke skjønt at det var det som var lykken? Hadde jeg bare kunnet få en ny sjanse, Per, kunne vi ha bosatt oss hvor som helst, bare vi var sammen!

Martine har tilsynelatende alt en kvinne kan ønske seg: en velhavende kremmerektemann og en hjerteknuser av en sønn. I virkeligheten har Jørgen et forhold på si, og han skyr ingen midler for å få det som han vil i forretningene. Når sannheten kommer for en dag, er skandalen et faktum.
Josefine ønsker seg så inderlig et barn, men månedene har gått uten at noe har skjedd, og etter å ha båret på de vonde tankene alene, har hun omsider betrodd seg til søsteren. Nå har hun bestemt seg for å lette sitt hjerte til Simen, men gruer seg til å snakke med ham om bekymringene sine. 
 
Josefine trakk pusten og gjorde som han sa. – Jeg har begynt å bli usikker på om jeg kan få barn.
I flere sekunder sa han ingenting. Hun hadde ventet at han skulle spørre henne om hvorfor hun hadde disse tankene, men han sa ikke et ord.
– Å Simen, si noe, da! ba Josefine. – Hva tenker du på?

Emma og Brage har endelig gitt hverandre sitt ja, og det er god stemning på bryllupsfesten i strandhotellet. Men hvor er Emma blitt av? Verken Brage eller Viktoria kan finne henne, og plutselig høres noe som ligner på et skudd ...
Jenny har funnet en god venninne i nabojenta Marie, og livet er godt for Jenny for første gang på lenge. Det er bare én ting som plager henne. Marie har det ikke helt greit hjemme, og Jenny vil så gjerne hjelpe henne.

– Hvor er faren deres, da? Jenny følte seg fortsatt forvirret. Hun forsto ikke hva dette gjaldt. Hvorfor var hun sendt bud etter? De burde vel ha kontaktet doktoren hvis de var så engstelige for moren sin? Marie og Niels så på hverandre, og det gikk en kuldegysning gjennom Jenny. Det var noe med måten de så på hverandre på. Hun forsto at det var noe svært alvorlig som hadde hendt.

Sankthansfesten i Badeparken tar en svært dramatisk vending da døtrene til Emma og Viktoria blir bortført og funnet i en båt som driver ute på fjorden. Etter en nervepirrende redningsaksjon lykkes man å få brakt småpikene til land, men i hvilken forfatning?
En ny epoke tar til for Anna og Kristian da de etter en enkel vielse flytter til Son og tar over det lille hotellet Sjøgløtt. Snart er det første skoledag for Jenny, og med prøvelsene fra skolen i Drøbak som et vondt minne, er både Jenny og Anna svært spent.
 
– Jeg er så glad for at vi flyttet hit. Se på Jenny, hun virker gladere etter at vi kom. Selv om jeg vet at hun gruer seg til sin første dag på den nye skolen.
– Jeg er også glad for at vi flyttet. Det var en klok beslutning. Og jeg er sikker på at Jenny vil finne seg godt til rette på ny skole. Hun er en søt og sjarmerende jente som de andre barna helt sikkert vil like.
– Jeg håper det, sa Anna og kjente en flik av bekymring igjen.

Josefine er savnet, og Else Bøe hevder å ha sett Anton Strand slepe hennes bevisstløse kropp ned mot fjorden. Martine blir som lammet av skrekk. Søsteren skal jo begynne å arbeide i tante Tullas nye systue, og det er ingen tvil om at Simen elsker henne. Hun har livet foran seg. Og nå kan hun være død? 

Årets store begivenhet i Drøbak, sankthansfesten i Badeparken, står for døren. Mange gleder seg til å danse og hygge seg i sommernatten, men noen har noe helt annet i tankene …
 
Oda hørte moren rope der hun sto foran speilet. Hun var ikke klar enda. Hun hadde bare så vidt begynt. Håret måtte settes opp, og hun måtte få litt farge i kinnene. Hun hadde bedt tjenestepiken om å holde seg unna, for hun kunne ikke fordra henne. Hun var sikker på at piken himlet med øynene bak ryggen hennes, men hun skulle vise henne, hun. Hun skulle vise dem alle.

Martine og Jørgen er blitt foreldre til en velskapt gutt, men Martine er svært medtatt, og Josefine frykter at søsteren ikke skal klare seg.
Emma har dratt til Son for å advare Brage om at Gøran har funnet ut hvor han og Solrunn er. Emma og Brage har ingen tid å miste og kommer seg av gårde i strandhotellets vogn. Likevel blir de innhentet av Gøran og hans menn. Brage må etterlate Emma og Solrunn i skjul og komme seg unna på hesteryggen, og Emma blir hjelpeløs vitne til dramaet som utspiller seg.

Brage lente seg over hesten og så i det samme vognen som var på vei i motgående retning. Den lå midt i den smale veien, og det virket ikke som kusken hadde lagt merke til rytterne som kom i full fart mot ham. Brage ropte til ham, men først da han kom opp på siden av vognen, reagerte kusken og fikk styrt hesten bort. Det var likevel for sent for Brages del. 

Per innser at han vil tilbringe livet sitt med Viktoria, til tross for fortiden hennes, men nå er hun forsvunnet. Hun strøk på dør, bunn fortvilet, ifølge Isabelle. Ute blåser en sur vind, og det er mørkt og kaldt. Vil han finne henne før det er for sent? Kristian slites mellom forpliktelsene som vordende far, og ekteskapsløftet han har gitt til Josefine. Nyheten om affæren mellom Anna og Kristian skaper sjokkbølger langt utover Drøbak Strandhotell. Anna må nok en gang tåle hets og ukvemsord, men heller ikke Jenny slipper unna. 

Jenny visste ikke akkurat hva en prostituert var, men det hørtes ikke noe hyggelig ut. Hun forsto at det ikke var godord de dro fram om søsteren hennes. Hun trakk kåpekragen opp mot kinnene i et forsøk på å verge seg mot de stygge ordene. Hun forsøkte seg på noen skritt videre, men ble holdt igjen av Berit. Jenny forsøkte å dra seg løs, men Berit var langt sterkere enn henne.

Ada Strands fremtid ser ut til å ligge i grus da det blir kjent at selve livsverket til familien Strand - Drøbak Strandhotell - er testamentert til hotellets lege; Simen Jørgensen, som viser seg å være Georg Strands sønn. Josefine tar imot nyheten med forvirring og usikkerhet. Simen, som har vært som en klippe for henne, er ikke den han har gitt seg ut for å være. Anna og Kristian fortsetter å treffes i det skjulte. Det blir mer og mer åpenbart at Kristian og Josefines giftemål var forhastet, og Anna forstår at han lider under det. På den ene siden slites han av krav og forventninger som ektemann, og på den andre siden er han smertelig klar over at det er Anna han elsker. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg kommer egentlig for å si at vi ikke kan treffes mer. Han så beklagende på henne. - Igjen? Anna kjente hvordan det sank i henne. Han hadde sagt det samme før også, og da hadde det gått flere uker før hun så ham igjen. Hun trodde ikke hun orket det igjen. Samtidig var det ikke opp til henne å bestemme. Kristian sukket tungt. - Jeg er så lei for det, Anna. Jeg elsker deg så høyt, men jeg er gift med Josefine, og jeg skylder henne såpass. Ekteskapet vårt går ikke særlig godt, men jeg er nødt til å gi det en sjanse. Jeg skylder henne det, Anna.