Anna ryddet opp etter middagen. Hun vasket kopper og kar og satte alt på plass i kjøkkenskapene. Oppvaskvannet var i ferd med å bli kaldt, men hun var snart ferdig nå, så hun tok seg ikke bryet med å koke mer vann. Av og til gløttet hun ut på Elise og Jenny, som lekte i hagen utenfor og lagde engler i snøen. Anna hørte Elises hvining og måtte smile for seg selv. Når alt var trist og leit, var det å høre Elises latter, nok til å få henne i bedre humør. 

            Anna dro kluten over kjøkkenbenken, og snart var det skinnende rent i kjøkkenet. Hun likte å få ting unna med det samme, var ikke den som greide å sette seg ned før alt var gjort. Hvordan ville det bli å flytte inn i strandhotellet, der de hadde tjenere som gjorde slikt arbeid for dem? 
            Anna slo seg forferdet for munnen med det samme tanken var tenkt. Kristian var ikke skilt fra Josefine ennå, så det var en god stund igjen til de kunne være sammen på ordentlig. Og med det samme hun kom på det, var det som om brystet snørte seg sammen. Hun elsket Kristian, men fremtiden deres så ikke særlig lys ut. Hun kunne umulig flytte inn i hotellet og bo så tett på Ada Strand, som hele livet hadde foraktet både henne og familien. Det gikk bare ikke. Hun ville komme til å bli syk av det. Hun ville aldri glemme Adas ord: 
            – Jeg betaler deg godt for at du skal pakke sakene dine og reise fra Drøbak øyeblikkelig.
            – Og hvis jeg ikke gjør som De sier?
            – Da kommer jeg til å gjøre livet ditt så surt for deg at du vil komme til å angre. Og det er ikke bare tomme ord, Anna. Jeg tror du kjenner meg godt nok til å vite at jeg har en viss … gjennomføringskraft. Jeg har kontakter blant øvrigheten jeg kan bruke for det de er verdt. Jeg kan stille spørsmål ved dine evner som mor. Når sant skal sies, syns jeg faktisk Elise burde vært tatt fra deg for lenge siden.
            Anna kjente hvordan det gikk en frysning nedover ryggen hennes. Kunne Ada være i stand til noe slikt? Ja, det kunne hun faktisk. Alt hun trengte å gjøre, var å kontakte lensmann Jeger, som også bar nag til henne, og så ville ballen begynne å rulle. Kunne hun ta sjansen på det? 
            Anna la fra seg kjøkkenkluten og oppdaget at hun skalv på hånden. Hva skulle hun gjøre?